Søk på haraldsvik.no
Søk på nett
Planter > Lupin

Dersom det er for lite gjødsel i en have, kan det være en ide å dyrke gjødselen selv. Noen planter lever i symbiose med bakterier som samler nitrogen fra luften, en egenskap som gjør disse plantene populære som gjødselplanter. Eksempler på slike planter er kløver, lupiner, bønner, erter og vikke som alle hører til belgvekstfamilien. I en kjøkkenhage er det nok mest praktisk å bruke ettårige sorter av disse plantene.

Langs veiene våre her i Trøndelag er det meget med lupiner - og det er meg fortalt at det er Statens vegvesen som er ansvarlig for disse beplantningene. Vi har på reisene våre land og strand rundt - tatt med oss noen stiklinger her og der av lupin. Og dette er som sagt plantet som en innramming til kjøkkenhaven vår - sammen med tagetes.

Polyphyllus betyr med 'mange blad'. I gamledager trodde man at lupin var grådig i næringsveien. I dag vet vi at den hører til de beskjedne, og at de er gode som jordforbedrere. Som medlem av ertefamilien - samler den som sagt nitrogen direkte fra luften gjennom røttene.

Det er dette jeg vil konsentrere meg mest om.

Belgplantene er en unik plantefamilie - de gjemmer frøene sine i belger (kløver, erter, bønner, linser, lupiner, soyabønner eller peanøtter). Belgplantene har et spesielt forhold til bakterier som lever på planterøttene, og som er i stand til å omforme nitrogen fra lufta, slik at det kan brukes av planter og dyr. Prosessen kalles biologisk nitrogenfiksering. På grunn av denne spesielle egenskapen gir disse plantene næring til jorda, og til dyrene som spiser dem.

I økologisk jordbruk ønsker man seg for eksempel mye kløver i enga, som en erstatning for kunstgjødsel. Kløver danner knoller på røttene, og får energi fra fotosyntesen i kløverbladene til å binde nitrogenet. Symbiosen mellom kløver og bakterier gjør kløveren selvforsynt med nitrogen. Kløver som underkultur, for eksempel på en kornåker, har derfor en gjødselvirkning. Kløver i eplehagen gir flere epler. Vi har selv meget med kløver i plenen vår ned mot sjøen.

Men husk - vil man vil bevare spesielle farger så må disse stiklingsformes i mai/juni. Etter at hovedfloret er over bør blomsterstandene klippes av. Det vil da - hvis man er heldig og bor slik til - vil det antagelig komme et etterflor på høsten.

Lykke til!

Hentet innformasjon gjennom Agropub, Kirsty McKinnon og Norsk hagetidend

<< Tilbake til plantene
 
       
Egen hjemmeside? ©2005  Øyvind Haraldsvik